Scholarly article on topic 'Rusmestringsenheter i norske fengsler – humane og eksepsjonelle?'

Rusmestringsenheter i norske fengsler – humane og eksepsjonelle? Academic research paper on "Law"

0
0
Share paper
Academic journal
Nordic Studies on Alcohol and Drugs
OECD Field of science
Keywords
{""}

Academic research paper on topic "Rusmestringsenheter i norske fengsler – humane og eksepsjonelle?"

_Research report

Rusmestringsenheter i norske fengsler - humane og eksepsjonelle?

JANNE HENRIETTE INGARSDOTTER HELGESEN

ABSTRACT

Substance treatment units in Norwegian prisons - humane and exceptional? BACKGROUND - The treatment of prison inmates in the Nordic countries has been described as humane and welfare-oriented - often referred to as 'Nordic exceptionalism' AIM - This study explores how key actors working in 13 substance treatment units in Norwegian prisons assess the responsibilities, working methods and goal attainment of these units, and how their descriptions fit the idea of a Nordic exceptionalism. DATA AND METHOD - The data consists of qualitative interviews with 23 strategically selected informants of the specialist health care services and the correctional services. The interviews were analysed with the aid of systematic text condensation (STC). RESULTS - The results show that 'rehabilitation', 'substance use treatment' and 'dynamic control' are key topics for those who work in the substance treatment units. Overall, the informants describe the rehabilitation programmes in the units as intensive and as aiming to improve the inmates' living conditions and social and cognitive skills, and to promote their reintegration into society. Moreover, informants state that inmates in the substance treatment units receive treatment from specialist health care services, and that the idea of therapy permeates many aspects of these units' activities. Informants also state that they prioritise less repressive forms of control in the relationship to the inmates, and that these forms of control are favourable to rehabilitation. CONCLUSIONS - The main pattern that emerges from this study supports that welfare orientation and ideas about therapy and rehabilitation are priorities in work with imprisoned substance users in substance treatment units. The control of inmates in these units is described as less repressive and favourable to rehabilitation. This pattern is not unambiguous, however, and the findings in this study may therefore help add nuances to the notion of Nordic exceptionalism. KEYWORDS - prison, substance use, rehabilitation, treatment, control, Nordic exceptionalism, systematic text condensation, qualitative

Submitted 04.01 2015 Final version accepted 05.08. 2015

Innledning

Fengselsforhold er stadig diskusjonstema i mange land. Fangebehandlingen i de nordiske landene fremstilles ofte av media og forskere som ssrlig human (Garland, 2001; Henley, 2014; Pratt, 2008a, 2008b; Sutter, 2012; Ugelvik & Dullum, 2012; Wacquant, Prieur & Jepsen, 1999). En slik positiv virkelighetsbeskrivelse er

10.1515/nsad-2015-0049

imidlertid omdiskutert, og de siste ârene har diskusjonen ogsâ handlet om fangebehandlingen av innsatte rusmiddelbrukere i nordiske fengsler (Giertsen, 2012; Frank & Kolind, 2012).

I slutten av 1960-ârene og utover 1970-ârene ble det innf0rt en rekke straffe-skjerpelser i nordisk narkotikalovgivning,

rdi studies coh- 10-1D5U5/nvaL'2°15r°049 509

Downloaded from D£DGrsUuyDter On» Wi2u/2°i6 li°?5&°:36pM 509

og fra 1980-ârene ble fengselsstraff i 0kt grad benyttet overfor narkotikabrukere (St. meld. nr 104 (1977-78); Christie & Bruun, 2003). Siden er en rekke inngripende kontrollmetoder tatt i bruk i fengslene for â avdekke innf0ring, oppbevaring, bruk og distribusjon av rusmidler blant innsatte, og i en lang periode var «rusbehandling» i fengsler synonymt med bruk av ulike kontrollformer (Giertsen, 2012; Kolind, 2012). Allerede i 1970-ârene ble det i Norge slâtt fast at behandling av innsatte ikke var fengselets oppgave. Behandling og andre offentlige velferdstjenester til innsatte skulle ytes av det ordinœre tjenesteappa-ratet utenfor, ofte kalt «importprinsippet» (St.meld. nr 104 (1977-78)). Dette prinsip-pet viste seg â ikke fungere etter intensjo-nen (Dyb & Johannessen, 2011; St.meld. nr 37 (2007-2008)). Det er senere ogsâ godt dokumentert at mange innsatte har problemer med â leve rusfritt og lovlydig etter endt soning, samt at mange rusmid-delbrukere tar overdoser etter l0slatelse (St. meld. 30 (2011-2012); St.meld. nr 37 (2007-2008)). For â m0te disse utfordrin-gene har de nordiske landene de siste 15 ârene i 0kende grad tilbudt innsatte rusbe-handling og rehabilitering (Kolind, Frank, Lindberg & Tourunen 2013).

Selv om norske fengsler med tilh0rende fangebehandling ofte fremstilles som et straffeparadis (Henley, 2014; Sutter, 2012) har de i mindre grad enn svenske og dan-ske fengsler tilbudt innsatte rusmiddel-brukere rusbehandling (Frank & Kolind, 2012). Dette er nâ i endring. Justis- og be-redskapsdepartementet (JD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har i l0pet av de siste ârene etablert 13 rusmestrings-enheter i norske fengsler som skal tilby innsatte rusbehandling og rehabilitering

(JD & HOD, 2013). Nâr det foretas slike po-litiske endringer, er det interessant â un-ders0ke hvilken innvirkning dette fâr pâ hvordan ansatte opplever fangebehandlin-gen. Denne studien utforsker derfor hvor-dan ansatte tilknyttet rusmestringsenhete-ne beskriver at de jobber og tenker. Videre diskuteres det hvordan disse beskrivelse-ne stâr i forhold til ideer som stâr sentralt i «eksepsjonalisme-debatten».

Eksepsjonalisme-debatten

De siste ârene har det pâgâtt en kriminal-politisk debatt som tematiserer forholdet mellom straff og velferd. Kriminologen John Pratt (2008a, 2008b) ble en sentral bi-dragsyter i denne debatten da han i sine to prisbel0nte artikler hevdet at de nordiske landene skiller seg fra andre vestlige land ved lave fangetall og humane fengsels-forhold. De humane fengselsforholdene i Norden kjennetegnes if0lge Pratt (2008a, 2008b) ved gode materielle betingelser, en avslappet fengselsatmosfœre og ved at innsatte har likeverdig rett til samfunnets velferdstjenester som andre borgere. Disse forholdene forklarer han med at de nor-diske landene har egalitœre kulturelle verdier og sosiale strukturer, samt en velfun-gerende velferdsstat og sikkerhetsnett som omslutter borgerne (Pratt, 2008a, 2008b).

Pratts konklusjoner er im0tegâtt av forskere (Ugelvik & Dullum, 2012). Det hevdes at viktige forskjeller i fangetall, fengselsregimer og praksiser i og mellom de nordiske landene underkommunise-res, samt at fengslenes praksis ikke alltid speiler den offisielle humane politikken (Bruhn, Lindberg & Nylander, 2012; Mat-hiesen, 2012; Nilsson, 2012). Det er videre uttalt at mange innsatte i norske fengs-ler opplever fengselsregimet som svœrt

strengt (Mathiesen, 2012). Det er päpekt at malet med fengslingen i Norden ogsä er ä päfore innsatte pine, isolere dem fra sam-funnet og disiplinere dem, samt at fengs-lene bruker avskrekkende kontrolltiltak (Giertsen, 2012). Bildet som fremstilles av de nordiske landenes fengselssystem hevdes ä vffire et resultat av en vellykket markedsforingskampanje snarere enn den reelle situasjonen (Nilsson, 2012). Det hevdes ogsä at tidligere tiders behandlings- og rehabiliteringsideologi er revitalisert i de nordiske fengslene og at fangebehandlin-gen nä preges av en intervensjonskultur der eksperter har makten (Anderson, 2012).

Tesen om <den nordiske eksepsjonalis-men> brukes i denne studien som ramme-verk for ä diskutere praksis og ideer om praksis ved norske rusmestringsenheter. Mens den brede diskusjonen om eksep-sjonalismen bäde tematiserer utviklingen i fangetall og fengselsforhold, fokuserer denne studien pä fangebehandlingen av innsatte rusmiddelbrukere ved rusmest-ringsenhetene. Et slikt perspektiv er relevant fordi arbeidet ved rusmestringsen-hetene, if0lge offisielle mälsetninger, skal endre hvordan fengslene arbeider med rusmiddelbrukere. En endret fangebe-handling ved rusmestringsenhetene kan pä sikt ogsä innvirke pä hvordan rusmid-delbrukere ved andre fengselsavdelinger m0tes og ivaretas. Videre er antallet rus-mestringsenheter stadig 0kende og flere kan opprettes i tiden som kommer, noe som aktualiserer et slikt fokus.

Om rusmestringsenhetene

De tre f0rste norske rusmestringsenhetene ble etablert i 2007 og 2008, mens de reste-rende 10 ble opprettet i perioden 20092012 (Helgesen, 2013). Disse separate en-

hetene har i alt 128 plasser, noe som utgj0r 3,4 % av det totale antall fengselsplasser i Norge (KDI, 2015). Formälet med rus-mestringsenhetene er ä gi innsatte rusmid-delbrukere rehabilitering og behandling som setter dem bedre i stand til ä mestre livssituasjonen og rusproblemene. Videre er det et mäl at disse enhetene skal bedre samarbeidet mellom kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten (KSF, 2008). Mäl-gruppen er innsatte som 0nsker behand-ling og rehabilitering for sitt rusproblem (JD & HOD, 2013). Spesialisthelsetjenesten ved rusmestringsenhetene har til oppgave ä gi innsatte et spesialisert behandlingstil-bud pä omrädet rus og psykisk helse (JD & HOD, 2013). Kriminalomsorgen skal tilby mälrettede rehabiliteringstiltak, st0tte opp om helsetjenestens behandling og motive-re innsatte til ä s0ke om ä fä sone straffen i ordinäre rusbehandlingsinstitusjoner (JD & HOD, 2013). For ä l0se disse utvidede oppgavene skal bemanningen ved hver rusmestringsenhet styrkes med to ekstra betjenter, en milj0arbeider og en psyko-log fra spesialisthelsetjenesten (JD & HOD, 2013).

Ä sone ved en rusmestringsenhet er fri-villig og innsatte mä selv s0ke om plass. Dersom innsatte bryter reglene ved rus-mestringsenhetene kan de bli tilbakef0rt til ordinäre fengselsavdelinger. Bryter innsatte derimot rusforbudet er hovedre-gelen at de skal tilbys <russamtaler>, som er en form for endringsfokuserte samta-ler. Tall fra kriminalomsorgen viser at av 532 s0kere i 2013 ble 319 innvilget plass ved rusmestringsenhetene. Samme är ble 79 innsatte tilbakef0rt til ordinäre fengselsavdelinger fra rusmestringsenhetene, mens det ble gjennomf0rt 48 russamtaler (KDI, 2015).

rdi studies сон- Ю^5!5/"®3^'2?1^'004^ 511

Downloaded from D£DGUuyDter On» Ш2иЫ6 li0:259o:M 511

Denne Studien utforsker hvordan ansatte tilknyttet rusmestringsenhetene beskriver enhetenes arbeidsoppgaver, arbeidsformer og mäloppnäelse. I lys av disse beskrivel-sene diskuteres det om og ev. hvordan fangebehandlingen ved rusmestringsenhe-tene kan forstäs som et uttrykk for eksep-sjonalismens humane fangebehandling.

Data og metode

Studiens empiriske materiale bestär av 23 kvalitative intervjuer med informanter som hadde sentrale posisjoner ved oppret-telse, drift og oppf0lging av de 13 norske rusmestringsenhetene. Fra spesialisthel-setjenesten ble det valgt ut fem informanter, hvorav to arbeidet pä direktorats- og departementsnivä og tre arbeidet som psykologer ved rusmestringsenhetene. Fra kriminalomsorgen ble det valgt ut 18 informanter; hvorav seks var fra minister-, direktorats-, departements- og regionalt nivä og 12 arbeidet i rusmestringsenhe-tene. Disse 12 hadde ulike posisjoner: fire avdelingsledere, fire milj0terapeuter og fire fengselsbetjenter. Intervjuene som ble gjennomf0rt i perioden 2012-13 var av 1,5-2 timers varighet. Det ble utformet en semi-strukturert intervjuguide som dekket temaene "bakgrunn for opprettelse av rusmestringsenhetene", "oppstartsprosessen" og "drift av enhetene". Videre ble det stilt sp0rsmäl om mälsetninger, mälgrupper, rekruttering, ressursbruk og mäloppnäel-se, samt ansattes arbeidsoppgaver, kompe-tanse, opplffiring og samarbeidserfaringer.

I utformingen av forskningsdesignet ble det med spesifikk referanse til det heterogene informantutvalget bestemt at datama-terialet skulle analyseres kryss-seksjonelt. Bakgrunnen for dette var at det var felles-trekkene i informantenes beskrivelser som

stod i fokus, og fordi dette ogsa ville iva-reta konfidensialiteten. Analysene av data-materialet er inspirert av Malteruds (2012) metode for systematisk tekstkondensering (STC). Dette innebar at hele datamaterialet f0rst ble gjennomlest for a identifisere induktive 'in vitro' temaer relevante for studiens formal. Preliminar validitet for disse temaene ble deretter s0kt sikret gjennom refleksive diskusjoner med forskningskol-legaer, f0r ny gjennomlesning med sikte pa dypere forstaelse av temaene ble gjennom-f0rt. Relevante meningsbffirende temaer ble selektert og kodet i kryss-seksjonelle grupper. Videre ble hver gruppes menings-bffirende innhold kondensert og speilet opp mot forskningsdesignets konseptuel-le/teoretiske rammeverk (Maxwell, 2013). Kategoriene ble deretter navngitt. Resulta-tene rapporteres her i analytisk tekst.

Intervjuene som denne studien bygger pa, gir kun informasjon om ansattes er-faringer og deres opplevelser av praksis og speiler ikke praksis direkte. Giertsen og Kolind (2014) peker pa at ansatte ved rusmestringsenheter bade formidler myn-dighetenes rus- og fengselspolitikk og gir politikken et konkret innhold i m0te med de innsatte. Ansattes stemme er derfor en viktig del av beskrivelsen av rusmestrings-enhetene og det er deres stemme som h0-res i denne studien.

I likhet med andre intervjuunders0kel-ser er ogsa denne heftet med usikkerhet i forhold til dataenes validitet. Informantene kan f.eks. uttrykke det de tror forventes av dem fremfor reelle bekymringer. Informan-tene i denne studien beskrev imidlertid en rekke utfordringer og dilemmaer kjent fra tidligere forskning pa feltet (Mjaland & Lundeberg, 2014; Giertsen & Rua, 2014; Kolind, Frank & Holm, 2014; Tourunen &

Figur 1. Informantenes oppfatning av rusmestringsenhetenes mal, oppgaver og metoder

• Rusprogram og samtalegrupper Rehabilitering • Tllbatefsrlngsarbeid • Progresjonssonirg

Rusbehandling [ L™^

r >11.11 • Russamtaler Dynamisk kontroll . Miij№rbeid

Kaskela, 2014). De preliminsre funnene i studien ble ogsä diskutert med informanter og forskningskollegaer, og denne prosessen fungerte som en form for akt0r- og kollegavalidering (Gr0nnmo, 2004). Studien er godjent av norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Alle informantene ble lovet full konfedensialitet og undertegent et skriftlig samtykkeskjema.

Resultater

Under intervjuene ble spesielt tre temaer trukket frem i informantenes beskrivelser av arbeidet ved rusmestringsenhetene: re-habilitering, rusbehandling og dynamisk kontroll. Rehabilitering ble ofte brukt i tilknytning til oppgavene 'rusprogram og samtalegrupper', 'tilbakef0ringsarbeid' og 'progresjonssoning'. Under temaet rusbe-handling ble arbeidsoppgaven 'behand-ling' hyppigst nevnt av informantene, mens oppgaven 'faglig bistand' ble tillagt stor vekt. Sentrale arbeidsoppgaver under tema dynamisk kontroll var 'russamtaler' og 'milj0arbeid' (se figur 1).

Rehabilitering

Et formäl med intervjuene var ä forstä hvordan informantene gir innhold til be-grepet rehabilitering. I det f0lgende beskri-ves f0rst hvordan informantene gj0r dette

via oppgavene 'rusprogram og samtale-grupper', 'tilbakef0ringsarbeid' og 'progre-sjonssoning', og deretter sees disse beskri-velsene opp mot annen forskning pä feltet.

Rusprogram og samtalegrupper Rusprogram og samtalegrupper er if0lge informanter fra alle profesjoner en hj0rne-stein i rehabiliteringsarbeidet. Gruppene drives av betjenter og milj0arbeidere og er obligatoriske for de innsatte. En betjent be-skrev rusprogrammene slik:

Vi gir dem 0velser som viser hvordan deres tanker, f0lelser, kroppslige reak-sjoner og handlinger henger sammen. Vi lsrer dem ogsä mestringsteknikker som de kan bruke i risikosituasjoner.

Selv om styringsdokumentene ber rus-mestringsenhetene om ä benytte kriminal-omsorgens akkrediterte rusprogrammer (JD & HOD, 2013), fortalte flere informanter at rusmestringsenhetene likevel ikke benytter dem. Grunner de oppga for dette er at programmene er for ressurskrevende ä gjennomf0re, for langvarige for innsatte med korte dommer, samt at de er for struk-turerte. Sistnevnte oppfatning deles av psykologene, som sitatet under illustrerer:

rdi studies coh- 10.1515/nsad-2015-0049

Downloaded from Dewier Wi2uM6 ^cMM 513

Programmene her er det samme som vi i helsevesenet kaller temagrupper. Men temagruppene er ikke manualba-serte og her er de mye mer manualba-serte enn de trenger a vœre.

Informanter fra fire ulike enheter fortalte at de har erstattet rusprogrammene med egenutviklede samtalegrupper. Disse grup-pene gir, ifolge informantene, st0rre flek-sibilitet i forhold til a m0te den enkelte innsattes behov. En betjent beskrev samta-legruppene slik:

Vare samtalegrupper er inspirert av te-rapeutiske samfunn og de gir innsatte god sosial trening. Vi jobber med 7 ulike tema i en uke og har sa en en-dringsuke hvor ansatte og innsatte i felleskap diskuterer innsattes individuelle endringsmal og maloppnaelse.

Informantene fortalte videre at innsatte som oftest gir positive tilbakemeldinger pa gruppene. Samtidig oppga de at enkelte spesielt sarte innsatte har problemer med a delta. En betjent sa:

Vi tar kun inn folk som vil jobbe i gruppe og avklarer dette ved inntaket. Selv om de i utgangspunktet har sagt ja til a delta i gruppene, far likevel noen problemer. Vi fors0ker da f0rst a motivere dem til a delta og gir dem litt tid til a finne ut av det. Gar ikke det, blir de skrevet ut.

Den praksisen som her beskrives bryter med forskningens anbefalinger om at reha-biliteringstiltak skal tilpasses den enkelte innsatte for a gi best mulige resultater (Mc-Guire, 2010; Andrews, 2010). Samtidig er

det et karakteristisk trekk ved totale insti-tusjoner at innskrevne i slike institusjoner behandles under ett og ma â delta i felles-aktiviteter som tar sikte pâ â oppnâ insti-tusjonenes mâlsetninger (Goffman, 2001). Dersom de 79 tilbakeforingene fra rusmestringsenhetene til ordinœre avdelinger i 2013 (KDI, 2015) skyldes at sœrlig pro-blembelastede innsatte skrives ut fra enhe-tene fordi de ikke klarer â gjennomfore de obligatoriske gruppene, betyr det at deler av mâlgruppa utelukkes fra enhetene. Dette vil i sâ fall vœre en uheldig praksis med tanke pâ â fremme deres rehabilitering.

Tilbakeforingsarbeid

Betjentene og miljoarbeiderne oppga at de utforer tilbakeforingsarbeid ved rusmest-ringsenhetene. De fortalte at de her prio-riterer â bistâ innsatte med â skaffe bolig etter loslatelsen, bearbeide familierelasjo-ner, rydde opp i okonomiske forhold samt skape kontakt mellom innsatte og statlige, kommunale og private institusjoner uten-for som kan bistâ innsatte i rehabiliteringen. Betjenter og miljoarbeidere beskrev sin rolle i tilbakeforingsarbeidet som en «formidler» eller «katalysator», men ut-trykte samtidig at denne rollen ofte utfor-dres av at de innsatte forventer at de skal «gjore jobben for dem». En miljoarbeider sa:

Veldig mange eier ikke saken sin og sier for eksempel at de har en veldig bra ansvarsgruppe som gj0r alt for dem. Mang en gang har jeg derfor sagt: "Du kan ikke sitte med henda i lomma og lure pâ hvorfor ikke noe skjer i livet ditt. Du mâ delta selv". Jeg fors0ker â motivere dem til selv â ta tak i proble-mene.

Flere informanter fortalte at samtalegrup-pene brukes som arena for a bevisstgj0re innsatte betydningen av a delta i egen re-habiliteringsprosess. Et minstekrav for a kunne kalle et tilbakeforingsarbeid for vel-lykket er, ifolge informanter fra alle profe-sjoner, at innsatte har en klar plan for tiden etter loslatelsen samt at samarbeidet med offentlige etater og frivillige organisasjoner pabegynnes under soningen. Informantene oppga at dette oppnas ved rusmestringsen-hetene. En avdelingsleder sa:

Av alle som har vsrt her pa rusmest-ringa kan jeg knapt huske noen som har gatt herfra uten a ha et opplegg rundt seg. Flere av disse har tidligere gatt ut og inn av fengsel, men na har dem blitt borte og da har vi jo lykkes.

Ut fra informantenes fortellinger fremkom-mer det altsa at tilbakeforingsarbeidet ved enhetene fokuserer pa a forbedre et bredt spekter av innsattes levekar, der bevisst-gj0ring og hjelp til kontaktetablering med institusjoner utenfor er sentrale virkemid-ler. Rusmestringsenhetenes fokus pa a for-bedre innsattes levekar er viktig fordi den-ne gruppa har sammensatte levekarspro-blemer (Friestad & Skog-Hansen, 2004). En slik multi-modal tilnsrming i tilbake-f0ringsarbeidet som informantene beskri-ver, er ogsa i trad med anbefalinger fra fors-kning pa virksomme rehabiliteringsmeto-der for innsatte (Andrews & Bonta, 2006; McGuire, 2010). Dersom informantenes beskrivelser av tilbakef0ringsarbeidet ved enhetene stemmer overens med praksis, tyder dette pa at innsatte far hjelp til a bed-re sine levekar under soningen, noe som synes a vsre hensiktsmessig for a styrke rehabiliteringen.

Progresjonssoning

Ä s0rge for at innsatte ved rusmestringsen-hetene fär en god progresjon i soningen, er en annen viktig arbeidsoppgave for betjen-tene og milj0arbeiderne. En typisk beskri-velse av et ideelt soningsforl0p ble omtalt slik:

Det beste er ä fä domfelte til ä s0ke seg hit fra en ordinär lukket avdeling när de er et stykke ut i soninga. Oppholdet her brukes sä til ä kartlegge innsattes problemer og til ä finne frem til et passende behandlingssted hvor de kan sone siste del av straffen. Innsatte er klare for en slik soningsoverf0ring när de over en periode har vist oss at de fungerer tilfredsstillende.

Ä finne frem til riktig behandlingsinstitu-sjon blir beskrevet som et m0ysommelig arbeid som bäde krever god kunnskap om behandlingsapparatet og den innsatte. Fle-re informanter päpekte i denne forbindelse at innsatte ofte har egne 0nsker og planer om hvor de vil s0ke seg videre og at disse kan gä pä tvers av ansattes vurderinger. En milj0arbeider sa:

Innsatte har ofte egne planer, men du kan ikke sende et frynsete aspel0v til et terapeutisk samfunn. Jeg stiller meg ikke bak en s0knad bare fordi innsatte vil det. Jeg mä synes det er fornuftig selv. Jeg hjelper dem med ä finne ut hva slags tilbud som passer for dem og fär dem stort sett med pä dette.

Selv om soningsprogresjon ble omtalt som viktig av informantene, kom det frem under intervjuene at dette ikke n0dvendigvis innebffirer at innsatte overf0res til soning

rdi studies c0h- 10.1D15/nsad-2°15-0049

Downloaded from De^uter On» W12uM6 515

i en behandlingsinstitusjon. Det kan like gjerne vsre til andre rusmestringsenheter eller til fengsler med lavere sikkerhetsni-vä. Dette begrunnet informantene med at rusmestringsenhetene i mange tilfeller gir innsatte et bedre tilbud enn behandlings-institusjoner utenfor. En betjent sa:

Jeg har alltid tenkt at det ä sone i en institusjon mä vsre kanonbra. Men sä kom psykologen og sa at: "Nei, det kan vsre et skritt tilbake. For enkelte er det bedre ä vsre pä en rusmestringsenhet og samtidig fä poliklinisk behandling". Etterhvert har jeg fätt liknende erfarin-ger selv.

Som det her fremkommer, st0tter informan-tene kriminalomsorgens prinsipp om at innsatte gradvis skal kvalifisere seg til äpnere soningsformer (St.meld. nr 37 (2007-2008)). Imidlertid innebsrer ikke dette n0dvendig-vis overf0ring til soning i behandlingsin-stitusjoner. Siden kun 39 personer (12 %) av de innsatte ved rusmestringsenhetene i 2013 ble overf0rt til soning i behandlings-institusjoner utenfor fengsel (KDI, 2015), og informantene ogsä uttalte at slike overf0-ringer ikke n0dvendigvis foretrekkes, synes ikke soning i behandlingsinstitusjon ä vsre h0yt prioritert. Soning i behandlingsinstitusjon fremholdes imidlertid i styringsdo-kumentene som et viktig virkemiddel for ä rehabilitere innsatte rusmiddelbrukere (JD & HOD, 2013), og betydningen av dette st0ttes av empiriske studier (DiClemente, 2003; Mitchell, Wilson, Eggers & MacKenzie, 2012). Dersom rusmestringsenhetene ikke st0tter slike overf0ringer, kan det med-f0re at innsatte blir vsrende i fengsel lenger enn n0dvendig og dermed ikke fär optimale rehabiliteringsbetingelser.

Rusbehandling

Informantene oppga at psykologenes ar-beidsoppgaver bestâr av tradisjonelle be-handlingsoppgaver samt faglige bistand til enhetene. I det folgende beskrives hva informantene legger i disse oppgavene og hvordan dette star i forhold til forskning pâ feltet.

Behandling

Psykologene fortalte at behandlingen de ga innsatte ved rusmestringsenhetene til-svarer det de vanligvis gjor i poliklinisk arbeid. De oppga at de rettighetsvurderer, kartlegger, har polikliniske samtaler og utreder innsatte. Prosedyrene for â rettig-hetsvurdere innsatte er ifolge psykologene imidlertid forenklet ved enhetene. En psy-kolog beskrev prosessen slik:

Nâr innsatte kommer til enheten kaller jeg dem inn til en samtale hvor jeg forteller dem hva jeg kan tilby. Dersom de sier at de 0nsker behandling, s0r-ger jeg for at fengselslegen skriver en henvisning til ruspoliklinikken der jeg jobber. I samarbeid med resten av inn-taksteamet pâ ruspoliklinikken avgj0r jeg om innsatte har rett til behandling fra spesialisthelsetjenesten. Nâ er det ikke sann at jeg venter med â starte be-handlingen av innsatte til pasientret-tighetene er klarlagt. Nei, jeg begynner arbeidet med en gang og fram til inn-taksvurdering foreligger kaller jeg det bare for vurderingssamtaler.

Psykologene beskrev innsatte ved rusmest-ringsenhetene som svœrt problembelastet og fortalte at de derfor alltid fâr innvilget poliklinisk behandling av spesialisthelse-tjenesten. I praksis innebœrer dette at inn-

nordic studies on alcohol and drugs vol. 32

- 10.1515/nsad-2015-0049

ol. 32. 201 5 ■ 5

Downloaded from De Gruyter Online at 09/12/2016 10:59:36PM

satte fär ukentlige samtaler med psykolo-gene pä enheten. Mälene med disse samta-lene er, if0lge psykologene, ä 0ke innsattes ruskontroll, tillit til seg selv og hjelpeappa-ratet, samt ä etablere behandlingskontak-ter i hjemkommunen f0r l0slatelsen. Selv om innsatte blir beskrevet som svsrt problembelastet, fär de - if0lge informantene - sjelden innvilget d0gnbehandling etter endt straff när de blir rettighetsvurdert under soning. En psykolog sa:

Vurderingen er mye vanskeligere när noen 0nsker d0gnbehandling etter soning. Da ligger utfordringen i ä se nytteverdien, for det er jo et enormt kostnadskrevende tiltak. Det er heller sjelden behov for opphold pä en rusin-stitusjon när man har vsrt lenge pä en rusmestringsenhet som jo likner mye pä langtidsbehandling. Da har man i hovedsak allerede fätt dekket behand-lingsbehovet sitt der.

Ä behandle rusmiddelbrukere ved rus-mestringsenhetene har, if0lge psykologe-ne, flere fordeler: innsatte er rusfrie, kog-nitivt tilgjengelige og m0ter opp til avtaler. Informanter fra kriminalomsorgen hadde ogsä et positivt syn pä det ä behandle innsatte under soningen. En leder sa:

Rammene her er kjempefine for innsatte som 0nsker ä begynne i behandling. De mä vsre her og er stort sett rusfrie. Ingen av fangene problematiserer det ä fä behandling under soninga. Det er en akademisk debatt som er spennende nok, men for meg er det viktigste at de som lever i fengsel fär ta del i de behandlingsmuligheter som faktisk er.

Ut fra informantenes beskrivelser er rusbe-handlingen ved rusmestringsenhetene for-ankret i innsattes rett til velferdstjenester. Psykologenes rolle som "liaison officers" (Mintzberg, 2009) bidrar, slik de beskriver det, til et mindre byräkratisk og bedre ko-ordinert tjenestetilbud. Dette resulterer i at innsatte rettighetsvurderes, utredes og fär samtaler med psykologene. D0gnbe-handling etter endt soning oppgis derimot sjelden ä bli innvilget fordi tilbudet ved enhetene vurderes som tilstrekkelig.

De nordiske landenes satsing pä ä eta-blere rustiltak i fengsel har bidratt til at flere innsatte mottar rusbehandling under soning (Holm, Lindberg, Jukic & Nylander, 2014; Kolind, 2012). Norge som har lov-festede pasientrettigheter som inkluderer innsatte, fremheves som kroneksempelet pä et land med rettighetsfokus ift. innsatte (Kolind et al., 2013). Informantenes utta-lelser om at innsatte mottar rusbehandling fra spesialisthelsetjenesten st0tter det at rettighetsperspektivet vektlegges ved rus-mestringsenhetene. Dette kan tyde pä at forvaltningssamarbeidet mellom krimi-nalomsorgen og spesialisthelstjesten er blitt forbedret, og at innsatte pä rusmest-ringsenhetene i träd med importmodellens intensjoner nä mottar behandling av samfunnets ordinäre tjenesteytere (Dyb & Johannessen, 2011; Giertsen, 2012). Sam-tidig indikerer uttalelsene - om at innsatte ved rusmestringsenhetene ikke innvilges d0gnbehandling etter endt soning - at behandlingstilbudet for innsatte som ret-tighetsvurderes under soning begrenses. Dette kan vsre problematisk dersom innsatte etter l0slatelsen f.eks. fär endrede be-handlingsbehov.

rdi studies c0h- 10.151^^-2015,-0049 517

Downloaded from degrruute^ on» w12um6 517

via free access

Faglig bistand

Psykologene ved rusmestringsenhetene utforer, ifolge informantene, oppgaver som gar ut over tradisjonelle behandleroppga-ver. For det forste veileder de betjenter og miljoarbeidere ved enhetene. Informantene fra kriminalomsorgen omtalte dette som en kjœrkommen ordning, fordi fengs-ler ikke har tradisjoner for a gi ansatte faglig veiledning. Enkelte betjenter uttrykte i denne forbindelse at veiledningen bidrar til at de i storre grad vurderer innsattes adferd i lys av den enkeltes problemer og at dette pavirker betjentenes jobbutforelse. Psykologene er, ifolge informantene, ogsa med pa a utforme rusmestringsenhetenes faglige innhold. Informantene fra krimi-nalomsorgen uttrykte at psykologenes del-takelse i enhetenes styrings- og arbeids-grupper bidrar til at innhold og rutiner ved enhetene er mer behandlingsorienterte.

Psykologene er ogsa med i inntaket til rusmestringsenhetene. Deres viktigste oppgaver i denne prosessen er, ifolge infor-mantene, a vurdere innsattes rusbelastning og gruppesammensetningen pa enhetene. Informanter fra kriminalomsorgen uttalte i denne forbindelse at psykologenes vur-deringer tillegges stor vekt under inntaket og at enhetene som oftest folger psykolo-genes anbefalinger. Samtidig fortalte infor-mantene at dersom rusmestringsenhetene manglet kvalifiserte s0kere, noe de oppga at skjer i varierende grad ved ulike enhe-ter, sa fyller fengselsledelsen opp plassene med innsatte utenfor malgruppen. Denne praksisen oppleves som problematisk av alle informantgrupper, men mest av psy-kologene. En psykolog sa:

Hva nytter det at jeg vurderer, nar

fengselet tar han inn allikevel? Hvor-

for skal jeg bruke tid pa det da? Det er veldig demotiverende. Jeg kan disku-tere det med mine kollegaer og vi sam-arbeider godt, men vi bestemmer ikke over slike ting.

Selv om psykologene f0ler seg tilsidesatt, oppgav de at de forholder seg til fengselets beslutninger. En sa:

Hvis jeg ikke synes det er greit a jobbe innenfor fengselets rammer, ma jeg finne meg en annen jobb. For jeg skal ikke drive revolusjon. Jeg jobber i et h0y-sikkerhetsfengsel og her et det mange regler og rutiner jeg bare ma forholde meg til.

Ut fra informantenes beskrivelser bidrar psykologene til at behandlingsfaglige vur-deringer far 0kt betydning ved enhetene. Samtidig fremkommer det at slike vurde-ringer blir nedprioritert av ledelsen hvis de kommer i konflikt med driftshensyn. Det er tidligere papekt at faglige tiltak raskt nedprioriteres i organisasjoner som fengs-ler (Mintzberg, 2009; Mathiesen, 2007), noe som ogsa synes a gjelde ved rusmest-ringsenhetene. En slik praksis kan ha u0n-skede effekter i forhold til behandlingen av innsatte. Eksempelvis kan det a plas-sere innsatte uten rusproblemer eller med lav motivasjon for endring i h0yintensive behandlingstiltak, bade f0re til at behand-lingseffekten uteblir og at tilbakefallet 0ker (Andrews & Bonta, 2006; McGuire, 2010). Siden en slik praksis rapporteres a fore-komme ved rusmestringsenhetene, kunne man tenke seg at dette skaper konflikter mellom psykologene og fengselet, men in-formantene ga ikke uttrykk for dette. Dette er i trad med andre unders0kelser (Kolind

et al., 2014; Rua, 2012): ansatte i impor-terte tjenester aksepterer fengselets insti-tusjonelle orden og navigerer sitt arbeid innenfor disse rammene - selv nar det gar pa bekostning av innsattes helse.

Dynamisk kontroll

Rusmestringsenhetene skal, if0lge man-datet, tilrettelegge for bedre behandling og rusrehabilitering. Kontrollformene skal st0tte opp om dette (KSF, 2008). Betjentene og milj0arbeiderne la under intervjuene vekt pa denne tilpasningen og trakk frem russamtaler og milj0arbeid som de to vik-tigste virkemidlene de benytter for a oppna dette.

Russamtaler

Russamtaler gis, if0lge informantene, for det f0rste som alternativ til en ordinœr re-aksjon nar innsatte pa enhetene har ruset seg og er da initiert av fengselet. Videre blir de gitt dersom innsatte selv ettersp0r dem.

Betjentene beskrev sin rolle under rus-samtalene som a vœre «innsattes sekre-tœr». Dette innebœrer at de uforandret skriver ned innsattes historier og tidlige-re mestringserfaringer. Ved a visualisere disse for innsatte skal deres mestringstil-lit systematisk bygges opp. Malet er at de dermed endrer sin rusadferd.

For at innsatte skal fa tilbud om en russamtale som alternativ til ordinœr re-aksjon, ma de - if0lge betjentene - bade innr0mme forholdet og vœre villige til a snakke om hendelsen. Men, som beskri-velsen under illustrerer, det blir ogsa gjort andre vurderinger:

Hvis en innsatt tidligere har hatt positive pr0ver hver uke og sa skjer det

her kun hver attende, da ser vi en po-

sitiv utvikling og han far russamtalen. Innr0mmer han derimot a ha dratt stoff inn pa avdelingen, far han ikke russamtale og skal ut herfra. Det er det nulltoleranse for.

Russamtalene blir, if0lge informantene, ogsa benyttet dersom innsatte selv 0nsker dem. Dette blir, som sitatet under viser, sett pa som et godt virkemiddel for a fore-bygge rusbruk:

Vi slar ikke handen av innsatte etter rusmisbruk, men jobber for a skape en apenhetskultur. Nar innsatte kjenner at de gar mot et brudd, skal de kunne si at: "Na sliter jeg og trenger noen verk-t0y for a unnga a ruse meg". Dette er fundamentet i russamtalen og det er utrolig effektivt nar vi far det til. Men det krever tillit og vi jobber konstant med a fa til dette.

Russamtaler brukes sjelden som reaksjon pa rusmiddelbruk, if0lge informantene. Dette forklares med at det er lite rusmid-delbruk pa enhetene. Nar russamtalene brukes i slike sammenhenger, st0tter de opp om innsattes rehabilitering pa en god mate if0lge informantene. I motsetning til ordinœre disiplinœrreaksjoner som tap av dagpenger og fellesskap med andre innsatte, eller inndragning av permisjoner og TV pa cella, bidrar russamtalen til at innsatte blir mer bevisste og aktivt deltakende i egen rehabiliteringsprosess. Informantene oppgav videre at russamtalen fungerer som et mellomtrinn f0r eventuell utskrivelse fra enhetene. If0lge enkelte informanter illustrerer det at enkelte innsatte frivillig ber om a fa slike samtaler, hvor nyttige disse samtalene er for innsatte.

RDI STUDIES C0H- 10.151^^-2015,-0049 519

Downloaded from DeGrruute^ On» W12uM6 519

Som vi ser legger informantene til grunn at innsatte kan endre rusadferd, og rus-samtalene beskrives som et virkemiddel i denne sammenheng. Informantene fortalte imidlertid at slike samtaler sjelden brukes, noe som stemmer godt overens med at rus-mestringsenhetene kun registrerte 48 gjen-nomf0rte russamtaler i 2013 (KDI, 2015).

Bruk av endringsfokuserte samtaler har vist positive resultater for ä fä rusmiddel-brukere til ä endre adferd (Fabring, 2010). Informantenes beskrivelser av hvordan russamtalen praktiseres ved enhetene, st0tter opp om at disse fremmer rehabiliteringen av innsatte. Samtidig antyder de-res fortellinger - om at innsatte kan endre adferd gjennom bevisstgj0ring og sosial ferdighetstrening - en styringsmentalitet hvor individenes selvstyring fär en st0rre og viktigere rolle enn f0r (Foucault, Hutton, Gutman & Martin, 1988). Liknende tendenser er dokumentert i andre nordis-ke studier av innsatte rusmiddelbrukere (Kolind et al., 2013; Mjäland & Lundeberg, 2014). En nordisk unders0kelse fant at innsatte rusmiddelbrukere i Norden ses pä som frie, selvadministrerende subjekter som selv velger ä motta rehabilitering og rusbehandling. Videre bygger innsattes rusmiddelbrukeres institusjonelle iden-titet pä et syn der de sees som aktive en-trepren0rer i egen rehabilitering (Kolind et al., 2014), et syn denne studien har funnet igjen i norske rusmestringsenheter.

Miljoarbeid

Betjenter og milj0arbeidere utf0rer milj0-arbeidet ved rusmestringsenhetene. Kontrollen av innsatte skjer, if0lge disse infor-mantene, i det mellommenneskelige sam-vsret pä enhetenes mange arenaer. Dette kan f.eks. vsre när de sammen med inn-

satte lager og spiser mat, trener, gj0r yoga, drar pä turer utenfor fengselet eller tar imot bes0k fra frivillige organisasjoner. Det tette samvsret med innsatte bidrar, if0lge informantene, til at ansatte raskt registre-rer tegn og symptomer pä rusmiddelbruk, enten dette handler om fysiske kjennetegn eller endret adferd. Enkelte oppga ogsä at denne arbeidsformen reduserer behovet for andre kontrolltiltak. Ä styre gjennom det mellommenneskelige samvsret, ble omtalt som en viktig oppgave i milj0arbei-det. En milj0arbeider sa:

Jobben min er ä vsre til stede i milj0et. Fange opp de tingene som skjer, kon-frontere folk med hva de sier og mä-ten ting blir sagt pä. Men det handler ogsä om ä vsre til stede for folk när de trenger noen ä prate med. Ivareta men-nesket.

Ä st0tte innsatte som sliter med ä holde seg rusfrie - f.eks. ved ä gi frivillige rus-samtaler eller utvidet ringetid - er virke-midler informantene oppga at de benytter for ä st0tte opp om rehabiliteringen. I tillegg uttrykte de at de kontinuerlig arbei-der med ä skape en kultur pä enheten der innsatte-gruppa blir «selvregulerende», hvilket innebsrer at innsatte korrigerer hverandres adferd. I gode perioder oppga informantene at de klarer dette. En betjent

Det er mye justis innad i gruppa. Ingen vil ha rus her. Da "Per" pr0vde ä smu-gle inn Subutex ble han hudfletta av de andre. Dette letter jo jobben min, men det er viktigst for dem som sitter her og som ellers lett gär med i dragsuget hvis det er rus pä avdelingen.

nordic studies on alcohol and drugs vol. 32

- 10.1515/nsad-2015-0049

ol. 32. 201 5 ■ 5

Downloaded from De Gruyter Online at 09/12/2016 10:59:36PM

Ut fra beskrivelsene til informantene ved rusmestringsenhetene, skjer altsä kontrollen ved enhetene via et intensivt mellom-menneskelig samvsr. Ruskontrollen av innsatte skjer if0lge informantene bäde ved at ansatte fär 0kt informasjon om innsatte, ved at ansatte pävirker milj0et, og ved at innsatte regulerer hverandre.

Tidligere studier har vist at milj0arbeid har positive rehabiliteringseffekter dersom innsatte tar over og konsoliderer holdnin-ger som motvirker rusmiddelbruk og kri-minalitet, samtidig som de aktivt slutter opp om avdelingens regler og normer (Fri-dell & Hesse, 2006; Mitchell et al., 2012). Flere fengselsstudier peker imidlertid pä at det ä etablere en sosial kontroll som be-l0nner internkontrollen i fangegruppen, ogsä er problematisk. Innenfor terapeu-tiske samfunn betraktes f.eks. det ä fortelle ansatte om medpasienter som ruser seg som «kameratst0tte» og er noe som skal jobbes videre med (Furuholmen & Andre-sen, 2007). I fengslene anses dette blant de innsatte derimot som «tysting» og kan f0re til utskrivelse av den det «tystes pä» fra tiltaket (Mjäland & Lundeberg, 2014). Mjäland og Lundeberg (2014) fant at nor-ske betjenters hybride rolle som bäde hjel-per og kontroll0r, bidrar til at innsatte pä den ene siden fors0ker ä vise ansatte at de jobber hardt med egen rehabilitering, og pä den andre holder ansatte pä avstand for ä unngä at medfanger ser pä dem som tystere. Den vanskelige balansen mellom 0kte krav om samvsr med og äpenhet overfor betjentene og fengselsnormen om ikke ä vffire for nsr betjentene eller tyste, tilspisses ved rusmestringsenhetene siden straffe- og behandlingssystemet her fors0-kes forent. Milj0arbeidet kan dermed bäde pävirke rehabiliteringen i en uheldig ret-

ning, og det kan bidra til a skape et positivt gruppetrykk som hindrer rusbruk.

Diskusjon: En human fangebehandling?

Denne studien har identifisert f0lgende tre tema for mal, oppgaver og metoder ved rusmestringsenhetene: 'rehabilitering', 'rusbehandling' og 'dynamisk kontroll'.

Gjennom informantenes beskrivelser tegnes et bilde av rusmestringsenheter med et ubyrakratisk og koordinert tjenes-tetilbud. Videre pekes det pa at rehabili-teringsarbeidet bade fokuserer pa gruppe-virksomhet og individuelt tilbakef0rings-arbeid. Kontrollen hevdes a bli ut0vd i form av et tettere sosialt samvœr mellom innsatte og ansatte og a st0tte opp om rehabiliteringen av innsatte. Spesialisthelse-tjenestens tilstedevœrelse oppgis a f0re til at innsatte blir rettighetsvurdert og far individuelle samtaler, samt at behandlings-faglige perspektiver far 0kt innflytelse pa arbeidet. Pa den andre siden viser infor-mantenes beskrivelser at rehabiliterings-tilbudet ved enhetene ikke tilpasses individuelt, at fengslenes driftskrav gar foran behandlingshensyn, samt at innsatte som soner ved enhetene kan miste retten til se-nere institusjonsbehandling. Hvordan har-monerer sa disse beskrivelsene med opp-fatningen om en human fangebehandling?

Informantenes fortellinger om at reha-biliteringsarbeidet ved rusmestringsenhe-tene fokuserer pa a bedre innsattes levekar og a gi en god tilbakef0ring til samfunnet, er i trad med Pratts (2008a) beskrivelser av nordiske fengslers humane fangebehand-ling. Et slikt fokus skiller seg fra beskrivel-ser av andre vestlige lands straffeideologi, der rehabilitering av innsatte er begrunnet med forhold som gjengjeldelse, inkapasi-

rdi studies c0h- 10.151^3^-2016-0049 521

Downloaded from De^uter On» m/201'6«m 521

tering og risikohandtering for beskyttelse av samfunn og fremtidige ofre (Garland, 2001).

Informantenes beskrivelser av at alle innsatte mâ delta i rehabiliteringsgrup-pene, bryter med den norske velferdssta-tens idealer om at rehabiliteringstilbud skal tilpasses den enkelte (St.meld. nr 47 (2007-2008)). Praksis her synes altsa ikke a passe med Pratts (2008a, 2008b) eksep-sjonalisme-tese i det at innsatte har sam-me rettigheter som andre borgere i Norge. Pratt er kritisert for a overse det at de nor-diske landenes overordnede likhetsideal sammen med utpregede "ovenfra-og-ned" styring, medf0rer mangel pa fleksibilitet og evne til a ta hensyn til individuelle forskjeller og behov (Barker, 2013). Barker (2013) hevder at like rettigheter sidestilles med homogenitet pa bekostning av mang-fold. Hun hevder videre at de nordiske landenes strafferegimes forestillinger om homogenitet og likhet star i veien for ev-nen til a anerkjenne ulikheter og individuelle behov. Bygnes (2014) papeker at disse forestillingene ogsa er med pa a pavirke hvilke tilbud fengslene gir innsatte og at alle fangene behandles likt, noe denne studiens resultater st0tter.

Norge og Norden skiller seg if0lge Pratt (2008a, 2008b) fra andre vestlige land ved at innsatte har rett til og mottar samfun-nets ordinœre velferdstjenester, som be-handling fra spesialisthelsetjenesten. Det er tidligere dokumentert (St. meld. 30 (2011-2012)) at praksis i norske fengsler avviker fra dette prinsippet. Dersom rus-mestringsenhetene, som informantene be-skriver, na tilbyr innsatte behandling fra spesialisthelsetjenesten, st0tter dette tesen om at innsatte far tilgang til samfunnets ordinœre velferdstjenester. Det er dermed

pa linje med Pratts (2008a) syn pa nordisk fangebehandling. Pa den annen side kom det ogsa frem av informantenes fortellinger at innsatte ofte ikke blir overf0rt til so-ning i institusjon under straffen eller far innvilget institusjonsbehandling i etter-kant. Dette bildet star i kontrast til Pratts (2008a) beskrivelser av Nordens likever-dige og rettighetsbaserte fangebehandling. Denne praksisen kan snarere tolkes i ret-ning av at fengslene overtar tjenesteytin-gen til rusmiddelbrukere fra de ordinœre behandlingsinstitusjonene utenfor. Flere forskere har papekt at siden rusmiddel-bruk f0rst og fremst sees som et kriminali-tetsproblem og handteres innenfor rettsve-senet, legitimeres dermed bruken av straff overfor fattige og marginaliserte (Christie & Bruun, 2003; Giertsen, 2012; Wacqu-ant et al., 1999). Dette hevdes a fa sœrlige uheldige konsekvenser dersom samfun-nets velferdsytelser samtidig reduseres og behandlingen i fengslene blir et av fa tilbud som tilbys rusmiddelbrukere (Wac-quant et al., 1999). Pratt (2008b) hevder imidlertid at Norges sterke oppslutning om det offentlige helsevesenet og velferds-staten i mindre grad synes a vœre truet av slike begrensninger og omstruktureringer. Samtidig er det de senere ar uttrykt at den norske velferdsstaten ma gjennomga endringer for a fa til en bedre ressursutnyttelse (St.meld. nr 47 (2007-2008)), noe som ak-tualiserer behovet for a studere en slik ut-vikling nœrmere.

Informantenes beskrivelser av kontroll-formene ved rusmestringsenhetene synes a st0tte opp om en human fangebehand-ling i Norge. De tegner et bilde av enheter der tette sosiale relasjoner og brede kon-taktflater pavirker hvordan rehabilitering, rusbehandling og kontroll utf0res. Deres

beskrivelser tyder pä at det er en relativt uformell og avslappet atmosfere mellom innsatte og ansatte, slik Pratt (2008a) be-skriver nordiske fengselsforhold. Rus-mestringsenhetenes fokus pä milj0arbeid, med relativt h0y personaltetthet og h0y grad av interaksjon mellom ansatte og innsatte, kan i seg selv bidra til ä dempe spen-ninger og mulige konflikter. Det kan imid-lertid ikke utelukkes at den h0ye graden av interaksjon og gjensidig avhengighet ogsä i enkelte tilfeller bidrar til ä under-trykke uenigheter og konflikter som burde ha kommet til uttrykk.

Informantenes beskrivelser i denne studien viser at det er lite fokus pä repressive kontrollformer i rusmestringsenhetene. Istedenfor kontrollerer innsatte hveran-dre og ses som ansvarlige individer med ansvar for egen rehabiliteringsprosess. Videre har flere tilsatte og nye yrkesgrup-per ved rusmestringsenhetene fätt nye og utvidede oppgaver som pävirker sonings-milj0et positivt, if0lge informantene, og ikke minst mobiliseres offentlige og frivil-lige organisasjoner aktivt i rehabiliterings-arbeidet. Sistnevnte omtales av Garland (2001) som en <responsibiliseringsprosess> som kjennetegner dagens fangebehandling og kontrollkultur. Dette innebffirer at fan-gebehandlingen ikke lenger kun er fengs-lenes ansvar; nye former for sosial kontroll og kontroll0rer kompletterer fangekontrollen og overtar deler av statens disipline-ringsansvar. I den grad dette ogsä gjelder for rusmestringsenhetene, bryter det med ett vesentlig trekk ved Pratts (2008b) nordiske eksepsjonalisme - nemlig at straffen er fengslenes ansvar, mens samfunnets 0v-rige tjenesteytere yter innsatte velferdstje-nester.

Avslutning

Den nordiske fangebehandlingens humane preg er omdiskutert. Nar det skjer endringer i disse landenes politikk overfor innsatte, er det viktig a fremskaffe mer kunn-skap om hvilke konsekvenser dette far for praksis. Selv om denne studien ikke gir uttommende informasjon om praksis ved de norske rusmestringsenhetene, har den gitt ny kunnskap om hvordan ansatte til-knyttet disse enhetene beskriver ideer om praksis og sine erfaringer fra praksisfeltet. Funnene i denne studien peker mot at arbeidet ved rusmestringsenhetene bade stotter opp om og avviker fra eksepsjona-lismens ide om en nordisk human fangebehandling (Pratt, 2008a, 2008b). De er der-med med pa a nyansere bilde og bor derfor utforskes nffirmere.

Vi vet fortsatt svsrt lite om hvorvidt den nordiske eksepsjonalismens ideer vil pa-virke hvordan ansatte tilknyttet ordinäre fengselsavdelinger tenker om og arbeider med innsatte rusmiddelbrukere. Det er bl.a. viktig a fa mer utfyllende kunnskap om hvordan okt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid innvirker pa fangebehandlin-gen, hvilke konsekvenser den nye fange-behandlingen har for innsattes rehabilite-ring og ikke minst hvordan innsatte selv opplever dette.

Declaration of interest None.

IJanne Henriette Ingarsdotter Helgesen,

PhD candidate

Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS

E-post: janhel@phs.no

rdi studies c0h- 10.161u5/n3ad-20151-0049 523

Downloaded from De^er On» m/2br6«m 523

ILITTERATUR

Anderson, R. (2012). A blessing in disguise: attention deficit hyperactivity disorder diagnosis and Swedish correctional treatment polity in the twenty-first century. I T. Ugelvik & J. Dullum (Eds.), Penal exceptionalism?: Nordic prison policy and practice. (pp. 156-171). London: Routledge.

Andrews, D. A. (2010). Att öka följsamheten til risk-behov-responsivitet. I A. H. Berman & C. Ä. Farbring (Red.), Kriminalvärd i praktiken: Strategier för att minska äterfall i brott och missbruk (ss. 235-242). Lund: Studentlitteratur.

Andrews, D. A. & Bonta, J. (2006). The

psychology of criminal conduct. Newark, N. J.: Anderson Publishing.

Barker, V. (2013). Nordic Exceptionalism revisited: Explaining the paradox of a Janus-faced penal regime. Theoretical Criminology, 17(1), 5-25.

Bruhn, A., Lindberg, O. & Nylander, P-Ä. (2012). A harsher prison climate and a cultural heritage working against it: Subcultural divisions among Swedish prison officers. I T. Ugelvik & J. Dullum (Eds.), Penal exceptionalism?: Nordic prison policy and practice. (pp. 215-231). London: Routledge.

Bygnes, S. (2014). Ad hoc multiculturalism: Prison staff approaches to Cultural and religious diversity. I H. S. Aasen (Ed.), Juridification and social citizenship in the welfare state (s. 203-220). Cheltenham: Edward Elgar.

Christie, N. & Bruun, K. (2003). Den gode fiende: Narkotikapolitikk i Norden. Oslo: Universitetsforlaget.

DiClemente, C. C. (2003). Addiction and change: How addictions develop and addicted people recover. New York: Guilford Press.

Dyb, E. & Johannessen, K. H. (2011).

Tilbakeforing av straffedomte. Oslo: NIBR.

Fabring, C. Ä. (2010). Handbok i motiverande samtal - MI. Teori, praktik och implementering. Finland: Natur & Kultur.

Foucault, M., Hutton, P. H., Gutman, H. & Martin, L. H. (1988). Technologies of the self: A seminar with Michel

Foucault. Amherst, Mass.: University of Massachusetts Press.

Frank, V. A. & Kolind, T. (2012). Prison-based drug treatment and rehabilitation in the Nordic countries. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift, 29(6), 543-546.

Fridell, M. & Hesse, M. (2006). Psykosociala interventionsmetoder vid kriminalitet och drogmissbruk: Metaanalyser och randomiserade kontrollerade studier. Norrköping: Kriminalvarden.

Friestad, C., & Hansen, I. L. S. (2004). Levekâr blant innsatte. Oslo: FAFO.

Furuholmen, D. & Andresen, A. S. (2007). Fellesskapet som metode: Miljoterapi og evaluering i behandling av stoffmisbrukere. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Garland, D. (2001). The culture of control: Crime and social order in contemporary society. Chicago: University of Chicago Press.

Giertsen, H. (2012). Policy on drugs in Norwegian prisons: Increased control, answers to poverties and looking for a life after release. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift, 29(6), 589-604.

Giertsen, H. & Kolind, T. (2014). Fengslenes innsats overfor innsatte med rusproblemer: Ansattes perspektiv. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 101(2), 107-115.

Giertsen, H. & Rua, M. (2014). M0tested for straff og velferd: Rusmestringsavdelinger i fengsel, ansattes syn. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 101(2), 158-182.

Goffman, G. (2001). Anstalt og menneske: Den totale institusjonen socialt set. K0benhavn: Jorgen Pauldans Forlag.

Gr0nmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget.

Helgesen, J. H. I. (2013). Godt begynt er halvt fullendt?: Iverksetting av rusmestringsenheter i norsk kriminalomsorg. Masteroppgave i Velferdsforvaltning, H0gskolen i Lillehammer, Lillehammer.

Henley, P. (2014). Norway's self-sufficient community prison. Retrieved from http://www.bbc.com/news/world-europe-18135537.

Holm, C., Lindberg, O., Jukic, E. &

Nylander, P-Ä. (2014). Kriminalvardare pa behandlingsavdelingar - deres beskrivningar av yrkesroller, drogbehandling och de intagna. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 101(2), 183-204.

JD & HOD (2013). Rundskriv om

rammebetingelser for oppstart og drift av rusmestringsenheter i fengel. Oslo: Departementetene. Hentet fra http:// www.helsebiblioteket.no/fengselshelse/ rusmestringsenheter-i-fengsel.

KDI (2015). Resultatrapportering til kriminalomsorgsdirektoratet fra rusmestringsenhetene, opplyst av Anne Dahl i epost av 18.03.2015.

Kolind, T. (2012). Prison drug treatment in Denmark: A historical outline and an analysis of the political debate. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift, 29(6), 547-560.

Kolind, T., Frank, V. A. & Holm, K. (2014). Stofbehandling og nye institusjonelle identiteter i danske fengsler. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 101(2), 116-137.

Kolind, T., Frank, V. A., Lindberg, O. & Tourunen, J. (2013). Prison-based drug treatment in Nordic political discourse: An elastic discursive construct. European Journal of Criminology, 10(6), 659-674.

KSF (2008). Kriminalomsorgens helhetlig russtrategi 2008-2011. Oslo: KSF.

Malterud, K. (2012). Systematic text

condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 40(8), 795-805.

Mathiesen, T. (2007). Kan fengsel forsvares? Oslo: Pax Forlag.

Mathiesen, T. (2012). Scandinavian

exceptionalism in penal matters: Reality or wishful thinking? I T. Ugelvik & J. Dullum (Eds.), Penal exceptionalism?: Nordic prison policy and practice. (p. 13-37). London: Routledge.

Maxwell, J. A. (2013). Qualitative research design: An interactive approach. Los Angeles: Sage.

McGuire, J. (2010). Rehabiliteringsstrategier och evidens om "What Works". I A.

H. Berman & C. Ä. Farbring (Red.), Kriminalvard i praktiken: Strategier för att minska aterfall i brott och missbruk (s. 209233). Lund: Studentlitteratur.

Mintzberg, H. (2009). Structure in fives:

Designing effective organizations. Harlow: Pearson Education Limited.

Mitchell, O., Wilson, D. B., Eggers, A. & MacKenzie, D. L. (2012). Assessing the effectiveness of drug courts on recidivism: A meta-analytic review of traditional and non-traditional drug courts. Journal of Criminal Justice, 40(1), 60-71.

Mjâland, K. & Lundeberg, I. (2014). Penal

hybridization: staff - prisoner relationships in a Norwegian drug rehabilitation unit. In H. S. Aasen (Ed.), Juridification and social citizenship in the welfare state (pp. 183-203). Cheltenham: Edward Elgar.

Nilsson, R. (2012). 'The most progressive, effective correctional system in the world': The Swedish prison system in the 1960s and 1970s. I T. Ugelvik & J. Dullum (Eds.), Penal exceptionalism?: Nordic prison policy and practice. (pp. 79-100). London: Routledge.

Pratt, J. (2008a). Scandinavian Exceptionalism in an Era of Penal Excess. The British Journal of Criminology, 48(3), 119-137.

Pratt, J. (2008b). Scandinavian exceptionalism in an era of penal excess: Part II: Does Scandinavian exceptionalism have a future? The British Journal of Criminology, 48(2), 275-292.

Rua, M. (2012). Hva gjor fengselsleger?: En institusjonell etnografi om isolasjon og helse (Vol. nr. 1/2012). Oslo: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.

St.meld. nr 104 (1977-78). Om kriminalpolitikken. Oslo: Justis- og politi-departementet.

St.meld. nr 37 (2007-2008). Straff som virker: Mindre kriminalitet - tryggere samfunn. Oslo: Justis- og politidepartementet.

St.meld. nr 47. (2007-2008).

Samhandlingsreformen: Rett behandling - pa rett sted - til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

St.meld. 30 (2011-2012). Se meg!: En helhetlig rusmiddelpolitikk: Alkohol

rdi studies c0h- 10.16l5/nsad-2015-0049 525

Downloaded from De^er On» M^re«m 525

- narkotika - doping. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Sutter, J. D. (2012). Welcome to the world's nicest prison. Retrieved from http:// edition.cnn.com/2012/05/24/world/ europe/norway-prison-bastoy-nicest/index. html?hpt=hp_c1.

Tourunen, J. & Kaskela, T. (2014). "Give

them a chance!" The social representation of the counsellor's institutional role in

prison-based drug treatment programes in Finland. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 101(2), 138-157.

Ugelvik, T. & Dullum, J. (2012). Penal

exceptionalism?: Nordic prison policy and practice. London: Routledge.

Wacquant, L.J. D., Prieur, A. & Jepsen, J. (1999). Fattigdommens fwngsler. K0benhavn: Socialpolitisk forlag.

nordic studies on alcohol and drugs vi

- 10.1515/nsad-2015-0049

ol. 32. 2015 . 5

Downloaded from De Gruyter Online at 09/12/2016 10:59:36PM